Det å få en valp i huset kan vise seg å by på overraskelser for noen og enhver.
Det er ikke sikkert at det blir verken verre eller bedre enn forventet, bare annerledes…
For noen kommer den store overraskelsen allerede når de innser det faktum at det er en VALP de har skaffet seg. Har man for eksempel ingen formening om at valper biter (i alt og alle) kan nedturen komme ganske raskt.
Har man hatt en “krevende” valp tidligere kan det hende at man syns valpeperioden denne gangen går som en drøm.
For andre kan selve valpekjøpet være dårlig gjennomtenkt og selv om valpen er både snill og søt så visste man rett og slett ikke at det var så tidkrevende å ha en sånn liten tass i familien.
Noen har kanskje gått i den fella at de tror valper kommer ferdig dressert, mens andre har litt for store ambisjoner for aktiviteter og trening enn det valpen klarer å henge med på.
Selv om valpekjøpet er gjennomtenk på alle måter og alt er “timet og tilrettelagt” kan det likevel bli annerledes enn man hadde tenkt seg på forhånd.
Har man hatt en gammel hund før kan det nærmest komme som et sjokk at valper ikke er som gamle hunder. Det at den forrige hunden også en gang har vært valp kan være lett å glemme.
I noen familier ser man at den personen som egentlig ikke var så hissig på å få seg valp ender opp med å bli den som knytter de sterkeste båndene, mens den som var mest ivrig mister interessen etter hvert.
Og ingen kunne da vel forutse at man skulle bli en helt “tussete” valpeeier og at man skulle bli så sinnsykt glad i den lille krabaten?
Ettersom valpen vokser til forandrer alt seg. Noen utfordringer forsvinner mens nye dukker opp. Det gjelder å tilpasse seg valpens alder/behov og innrette hverdagen deretter. Tilværelsen med valp i huset består av oppturer og nedturer, akkurat som det meste annet her i livet. Det er en del jobb som må gjøres, men selv om valpekjøpet blir annerledes enn man hadde tenkt seg er det mest sannsynlig at valpen kommer til å gi sine eiere enormt mange gleder i tiden som kommer.