Hundetrening – moro med hinderløype

I går var vi i hallen og trente litt igjen.

Esko går over møne

Siden hinderløype ikke er noe vi har trent så mye på var fokus denne gangen først og fremst å ha det moro samtidig som vi styrket samspillet mellom eier og hund. Planen var også å bygge opp hundens motivasjon for å jobbe seg gjennom en hele løypa med oppmuntring og bakemeldinger underveis, men ellers ingen annen lokking eller belønning med godbit/leke før runden var gjennomført. I denne form for trening får man trent hunden både mentalt og fysisk (balanse, smidighet, styrke, kondisjon). Her handlet det ikke om fart så det hele foregikk i kontrollerte former med tanke på forebygging av skader.

For å gi oss selv noen nye utfordringer satte jeg et konkret mål for Esko og meg. Dette målet var at jeg skulle stå i nærheten av den ene åpningen av en buet tunnel, sende han igjennom, be han om å snu utenfor tunnelen og så gå tilbake til meg igjennom tunnelen igjen. Først plasserte jeg meg nærme utgangen der han skulle snu. På neste forsøk flyttet jeg meg ca midt på tunnelen og på tredje forsøk sto jeg der jeg hadde som mål at jeg skulle stå. Vi nådde både hovedmålet om å ha det moro og det konkrete målet jeg satte for oss.

Esko hopper over hinder
Esko går slalom
Esko på vei ut av tunnelen
Drakamp som belønning
Esko bytter bort leken sin mot en godbit
Tunnelen var ny for Zolan så han startet med kort tunnel og fikk litt ekstra hjelp av eieren sin for å komme i gang.

 

Tung mandag?

For noen er vinterferien med avslappende eller aktive dager over og hverdagen kommer som en brutal realitet i det vekkerklokka våkner til liv tidlig en mandags morgen. Noen har kanskje spennende og tidkrevende prosjekter foran seg. Hvis man har en hund i familien vil det for den uansett være en overgang mellom aktive dager med familien og dager de må ligge hjemme alene mange timer. Det kan fort bli kjedelig for en hund med stort aktivitetsbehov. I en travel hverdag gjelder det derfor å utnytte alle ledige øyeblikk til å aktivisere hunden samtidig som man ikke overdriver aktiviteter på fridager. For å ikke skape et enda større aktivitetsnivå hos hunden er det viktig å tenke på balanse mellom aktive og litt mindre aktive dager.

Det behøver ikke være høyt tempo eller kjempelange turer hele tiden. Noen lydighetsøvelser på kjøkkengulvet mens du lager middag, noen søksøvelser mens du ser på tv, noen øvelser eller balansetrening på lufteturen eller litt lek når man har noen minutter ledig. Litt er bedre enn ingenting. De små stundene med aktivisering kan bidra til at hunden får dekket sitt behov for mental stimulering de dagene timeplanen ikke har rom for så mye tid til hunden.

Man trenger ikke mye dyrt utstyr for å aktivisere hunden. En bøtte som man setter med bunnen opp i snøen kan  fungere som en kjegle man f eks kan lære hunden å gå rundt. Med en hodelykt kan man fint trene selv om det er mørkt ute.

Her er jeg – hvor er du?

For en hund er det å utforske omgivelsene en naturlig og viktig adferd.

Er det riktig mye spennende som må sjekkes kan det virke som om de forsvinner inn i sitt eget “univers” og helt glemmer at eieren også er med på tur. Men det er mulig at hunden din har kontroll på hvor du er selv om den holder på med sitt. På gårsdagens skogsstur la jeg merke til at Esko ganske ofte så i min retning når jeg trodde han var helt opptatt med andre ting. Noen ganger satt han seg ned og så etter meg. Andre ganger kastet han bare et kjapt blikk i min retning før han fortsatte med sitt.

 

Hundetrening – markere godbit

I går var vi og trente litt lydighet i hallen til den lokale hundeklubben. En av utfordringene Esko fikk var at han skulle bli liggende og markere en godbit selv om jeg gikk i en stor ring rundt ham. Selvfølgelig er markering på kommando (VIS) lært inn på forhånd. Det som var spennende å se var hvordan han kom til å reagere hvis jeg gikk et godt stykke unna/bak ham (det var tross alt en godbit han skulle markere…). Men selv små utfordringer trenger en plan…

Spørsmålene jeg stilte meg selv på forhånd:

  1. Er oppgaven for vanskelig?
  2. Kommer han til å ta godbiten?
  3. Hva gjør jeg hvis han ikke ligger rolig?
  4. Hva gjør jeg hvis han ikke markerer?
  5. Hva gjør jeg hvis han tar godbiten?
  6. Hvor/når belønner jeg?

Jeg bestemte meg for at:

  1. Han burde kunne såpass at dette skulle kunne gå bra, men jeg forventer ikke at han skal utføre den helt “perfekt”
  2. Det tar jeg sjansen på (fordi vi har trent en del på å markere godbit mens jeg har stått nære)
  3. Jeg skulle prøve å gi kommandoen (dekk) på nytt uten å gå bort til ham. Plan B: avbryte og begynne på nytt.
  4. Jeg skulle prøve å gi kommandoen (vis) på nytt uten å gå bort til ham. Plan B: avbryte og begynne på nytt.
  5. Hvis jeg ikke klarer å avverge at han tar godbiten avbryter vi og vi prøver ikke dette flere ganger før vi har trent mer (så han ikke skal få sjansen til å belønne seg selv flere ganger)
  6. Han skal få ta godbiten han markerer på kommandoen “vær så god” (jeg kunne ha valgt å belønne med en annen godbit som var ennå bedre enn den han markerte)

Resultatet ble:

  1. Han klarte oppgaven på første forsøk
  2. Han tok ikke godbiten
  3. Han ble liggende hele tiden
  4. Han løftet hodet et par ganger for å se etter meg, men han markerte på nytt på avstandskommando (vis)
  5. Siden han ikke tok godbiten ble dette ikke aktuelt
  6. Han fikk ta godbiten på kommando da jeg hadde kommet helt bort til ham.

Dette er en øvelse som inneholder en god del selvdisiplin. men den er bygd opp rundt forventning om å få godbiten (eller noe annet som belønning) hvis han utfører oppgaven. Det er ikke fordi hunden ikke “tør” å ta godbiten, men fordi den tidligere har erfart at godbiten “forsvinner” hvis han prøver å ta den. Så dette har ingen verdens ting med “lederskap” å gjøre…

 

Innkalling – del 1

Kanskje ikke så ofte man tenker over det, men det fins mange slags måter å kalle inn hunden sin på. Mange bruker muligens flere innkallingssignaler enn man selv tror. Og hvis man havner i en situasjon der man blir litt stresset prøver man gjerne ut alle de ordene man har lært hunden + en hel haug med andre ord som hunden aldri har lært (kom hit sa jeg!!!, hører du eller???, neimen så hør da!!!). Og jo mer man roper og sintere man blir, jo vanskeligere blir den å få tak i eller den kommer smygende fordi den skjønner at eieren av en eller annen grunn ikke er helt blid…

Kjenner du deg igjen i situasjonen? Det skjer de fleste av oss en gang i blant dette her.

Og er du forresten helt sikker på at hunden faktisk har lært seg innkallingssignalene så godt som du tror? Har dere trent og repetert mye på akkurat det? Er det rettferdig ovenfor hunden å forvente at den skal kunne det hvis den egentlig aldri har fått sjansen til å lære det skikkelig? Bruker alle i familien samme metode/signal for å kalle inn hunden?

Som en bevisstgjøring kan man prøve å se seg selv utenfra en ukes tid og tenke over hvordan man kaller inn hunden (når den skal få noe, den skal komme inn fra hagen, den er løs ute på tur, under lek, under trening osv). Er dere flere i familien kan dere gjerne observere hverandre og diskutere etterpå. Det lærer man mye av (både den som observerer og den som blir observert). Kanskje kan det bidra til at man blir litt mer konsekvent etter hvert?

Det viktigste er at det alltid skal lønne seg for hunden å komme når den blir ropt på. Jo flere innkallinger man får forsterket jo bedre vil innkallingen fungere også i litt mer stressede situasjoner.

Og det er faktisk gøy så lenge man tilpasser vanskelighetsgraden. På dette bildet ser dere Esko i det han fikk innkallingssignalet (fra sitt). Dette er vel det man kan kalle en “flying start”?

 

Moro med snø

Noen ganger er det godt å bare kose seg og gjøre akkurat det man har lyst til. Spesielt hvis det er nysnø mener Esko. Rulle seg, løpe, hoppe, snuse, gjemme hodet sitt i snøen eller bare legge seg ned for å ta en liten pause.

Tur i passende omgivelser på Kongens bursdag

I går fylte kongen vår 80 år og hva var vel mer passende enn å legge turen til stedet der Norges grunnlov ble til? Vanligvis ser vi bilder av Eidsvollsbygningen fra forsiden, men den er minst like staselig fra siden med de store flotte trærne i forgrunn. Det er også mange andre fine bygninger og fin natur i området rundt. Bildene her viser et lite utvalg.

Yte og nyte på søndagstur

Denne søndagen ble intet unntak når det gjaldt å komme seg ut på tur. Hunden vil (og må) ut selv om de tobeinte ikke er like ivrige på å komme i gang. Det kan hjelpe mye på motivasjonen hvis man putter noe godt i sekken og setter seg et mål for hvor man skal gå før man kan nyte godene. Og når man først kommer i gang er det så godt å være ute at turen gjerne blir lengre enn planlagt. Ikke nødvendigvis lengre i antall meter, men i hvert fall i antall minutter.

I sekken var det godbiter til hunden også. De ble brukt til å aktivisere den med nesearbeid mens de tobeinte koste seg med sitt.

 

Etter at årets første “uteappelsin” var fortært var det på tide å vende hjemover igjen 🙂