Hva menes egentlig med problemadferd?
Det kan være mange måter å definere begrepet problemadferd på, men ordet i seg selv forteller oss jo i hvert fall at det er en adferd som på en eller annen måte betraktes som problematisk. Som regel tenker vi på at det er hunden som oppfører seg på en uønsket måte, men det kan jo likegodt være eieren (eller andre…). Men jeg skal ta utgangspunkt i at det er hundens problemadferd her. Det kan godt hende at adferden er helt naturlig for hunden, men likevel oppfattes som et problem.
For å forklare det litt nærmere deler jeg det opp i fem deler:
1. Adferd som IKKE LIKES
Det kan være at hunden gjør noe som eieren syns er ekkelt (f.eks spise hestemøkk) eller at den har en litt irriterende uvane. Ikke så veldig alvorlig, men nok til at eieren ser på det som et problem.
2. Adferd som MÅ ENDRES eller REDUSERES
Det kan være at hunden gjør noe som skaper problemer for eier og/eller andre (f eks intens og langvarig bjeffing) og at det må gjøres noe med det for at hus-/nabofreden skal opprettholdes.
3. Adferd som MÅ HINDRES.
Det kan være mer alvorlig (f eks at hunden tygger på strømførende ledninger, stikker av eller angriper noen)
4. Adferd som ENNÅ IKKE OPPFATTES SOM ET PROBLEM
Det kan være at hunden gjør noe som egentlig ikke ses på som et problem av eier, men som kan utvikle seg til å bli det etter hvert (f eks at hunden gjeter biler med blikket og at det utvikler seg til at den kaster seg mot eller løper etter biler)
5. Adferd som er TEGN PÅ AT HUNDEN HAR ET PROBLEM men som EIER IKKE OPPFATTER SOM ET PROBLEM.
Det kan være at hunden aktiviserer seg selv pga understimulering eller stress (f eks at den blir besatt av å jage halen sin) eller det kan være tegn på at hunden har en fysisk plage (f eks at den “aker” seg langs bakken. Det kan se veldig artig ut, men hvis man vet at det kan bety at hunden plages med tette analkjertler blir det kanskje mer tragisk enn moro…)
Uansett så påvirkes både hunden, eieren og omgivelsene av ALLES ADFERD (ikke bare hundens…)
I del 2 skal jeg skrive om HVORDAN MAN KAN FORHOLDE SEG TIL PROBLEMADFERD