Nye kurs hos Casalinga Hundeskole i høst.

Se http://casalinga.no for info og påmelding

Casalinga Hundeskole har fokus på kurs for hund i hverdagen/familien. Treningsmetodene er basert på samarbeid og tillitt mellom hund og eier. Ingen er like. Derfor passer heller ikke alle i samme “form”. Hos Casalinga Hundeskole tilpasses opplegget til den enkelte deltaker.

I tillegg til AKTIV SNUTE – grunnleggende kurs i SØK og SPOR settes det i høst også opp både hverdagslydighetskurs (UT PÅ TUR), kurs for å lære hunder å komme når de blir ropt på (INNKALLING) og for hunder som hopper opp på folk (IKKE HOPP OPP)

I tillegg er det mulig å få PRIVATKURS for å endre uønsket adferd.

All info og kontaktskjema ligger på hjemmesiden til Casalinga Hundeskole.

Innkalling – del 3

Tidligere har jeg skrevet litt om forskjellige måter å kalle inn hunden på og om det å være konsekvent i bruken av de forskjellige innkallingskommandoene.

I del 2 skrev jeg at all innkalling bør belønnes på en eller annen måte sånn at hunden får en positiv forventning til det å komme bort til eier, MEN at det ikke er det samme som at hunden kommer hvis den driver med noe spennende. Det vil alltid kunne dukke opp situasjoner som motiverer hunden mer enn det å komme når den blir kalt inn. Derfor er det å få hunden til å avbryte noe den driver med også noe man bør trene på!

Hvis man BÅDE trener på å bryte annen adferd OG øker hundens motivasjon for å komme bort til eier øker også sjansene for at hunden etter hvert velger å komme på innkalling. For det er ikke til å komme bort fra at hvis hunden er løs og utenfor din rekkevidde er du avhengig av at den VELGER å komme til deg. Men for at den skal kunne ta det “rette valget” må den få en sjanse til å lære seg hva som forventes av den. Det er derfor man må trene! Noen virker til å ha den oppfatningen at hunden er født ferdig opplært og at den bare er “sta” dersom den ikke gjør akkurat det man ber den om. I enkelte innkallingssituasjoner kan det komme inn et snev av panikk hos eier og det kan også påvirke hunden. Hvis man trener inn og vedlikeholder en innkallingskommando vil det bli enklere for både hunden og eieren i de situasjonene der det virkelig er viktig at hunden kommer når den blir ropt på.

Jeg har også lagt merke til at det er enkelte som mener at det å bryte uønsket adferd er “selve kjernen” i en innkalling. Det er selvsagt riktig HVIS man forutsetter at huden BARE blir kalt inn når/hvis den bedriver uønsket adferd. Hvis en hund kalles inn fra “SITT/BLI” bedriver den jo ikke uønsket adferd… Det fins noen hunder som har oppmerksomheten rettet mot den som kaller inn, men som likevel ikke kommer helt bort. De stopper kanskje akkurat så langt unna at man ikke kan få tak i dem. Da har man en helt annen problemstilling og derfor et annet fokus i treningen.

Bare så det er sagt: disse innleggene er på ingen måte ment som et kurs i innkalling. Har du en valp/hund som trenger å lære helt grunnleggende innkalling (eller du selv ikke vet hvordan du skal lære hunden det) vil jeg anbefale at du går et kurs med den. Men hvis du bare trenger litt motivasjon til å komme i gang med treningen skal du få noen enkle tips.

Jeg velger å se på innkalling som en øvelse som kan deles opp i flere momenter. Alle momentene bør trenes inn for seg og etter hvert settes sammen. Hvis vi forutsetter at hunden ikke er under en annen kommando og at øvelsen skal avsluttes med at hunden kommer bort til eier (uten “krav” til at hunden skal plassere seg på en spesiell måte, avslutte med å sette seg eller lignende) kan man for eksempel dele opp i følgende momenter:

  1. Hunden skal avbryte det den driver med. TIPS: tren på situasjoner der hunden f eks er opptatt med å lukte/se på noe spennende. Lag en lyd eller bevegelse for å få hundens oppmerksomhet. Belønn med en gang den bryter det den var opptatt med. Belønningen kan f eks være at du roser hunden, kaster en leke eller en godbit. Hunden skal altså belønnes i det den vender oppmerksomheten vekk fra det den drev med.
  2. Hunden skal bevege seg direkte til den som kaller inn uten å la seg distrahere på veien inn. TIPS: start med å kalle inn hunden når den er i nærheten av deg og øk avstanden etter hvert. Legg på innkallingssignalet i det hunden er på vei mot deg.
  3. Hunden skal komme helt bort til den som kaller inn. TIPS: belønn alltid når hunden er helt inntil deg. Hvis du bruker lek som belønning kan det være fordel å ha en leke som du kan holde fast sånn at dere kan leke sammen mens hunden er hos deg. Ikke la den ta med leken vekk fra deg, men bytt bort leken (f eks mot en godbit) etter en stund.

Tenk over hva som er utfordringen for deg og din hund så kan du prioritere å trene mest på akkurat det 🙂

ID søk som aktivisering

Mens vi ventet på sola, trente vi litt ID søk på formiddagen. Det vil si at hunden blir presentert for en lukt som den deretter skal finne og markere. Dette er fin mental aktivisering for hunden (og for eieren…). Jeg brukte en “bane”, 7 stålbokser med hull i lokket (6 som settes i banen + 1 til å presentere luktkilden med). Oppi boksene brukte jeg biter av  kompresser som har ligget sammen med lukten en stund. For å gjøre det litt enklere for meg selv har jeg satt nummer under alle boksene og bokstaver ved hullene i banen. På den måten er det lettere å holde orden på hvilke lukter som befinner seg hvor. Det er viktig fordi man kun vil belønne når hunden markerer på “riktig” lukt.

I dag hadde vi ID-lukten (te) i 2 av boksene og i hver av de andre 4 boksene var det forskjellige lukter (persille, rosmarin, gressløk eller oregano). Først ble Esko presentert for luktkilden (også kalt “smeller”) og deretter fikk han kommandoen søk. Hver gang han markerte for boksene med TE i belønnet jeg. Dersom Esko hadde forsøkt å markere på noen av de andre luktene hadde han selvsagt ikke fått belønning for det.

Etter noen markeringer/belønninger avbrøt jeg søket, flyttet på boksene, presenterte ham for luktkilden igjen og lot ham søke på nytt. Noen ganger flyttet jeg også på selve banen. Det er fordi hunden ikke skal huske hvor lukten befinner seg, men faktisk lukte seg frem på hvert forsøk. Ved denne type søk må også hunden huske hvilken lukt den leter etter og ikke la seg forvirre av de andre luktene.

Før man begynner med ID- søk er det ganske vanlig at man lærer hunden å søke etter en spesiell lukt. Vi har tidligere trent på at Esko skal lukte seg frem til TE og det var det jeg brukte som ID-lukt denne gangen. Jeg kunne også ha valgt å bruke en helt fremmed lukt, men siden det er lenge siden vi har trent på dette valgte jeg å bruke en lukt han har trent på tidligere. Etter en bra gjennomført treningsøkt var det godt å slappe av litt.

Treningstur på begge sider av Vorma

Hovedfokus på dagens tur var  LAVT STRESSNIVÅ og det lykkes vi godt med. Når den firbeinte ble litt for ivrig eller var i ferd med å stresse seg opp på grunn av noe i omgivelsene stoppet vi opp og roet ned før vi gikk videre. Det vil si at vi brukte lang tid på turen. Hva er vel bedre enn å trene på det i vakre omgivelser og knallfint vær? Vi startet turen med en runde gjennom gatene i Sundet før vi gikk over den gamle Sundbrua. Vi la også turen innom Eidsvoll togstasjon før vi gikk tilbake over brua og gjennom Sundet igjen. I dag fikk vi også trent masse på passering av fremmede mennesker i trange situasjoner der Esko sto rolig på min venstre side. Så hadde vi akkurat nok godbiter igjen til å belønne at Esko gikk mye “FOT” over Sundbrua og gjennom Sundet på tilbakeveien.  Etter en vellykket treningstur (og en liten runde med lek i hagen da vi kom hjem) er det tid for å slappe av.

Innkalling – del 2

Forrige fredag skrev jeg litt om det å tenke over hvor mange forskjellige måter man egentlig kaller inn hunden sin på og om det er rettferdig ovenfor hunden å forvente at den skal forstå noe den kanskje ikke har lært godt nok (se Innkalling – del 1 fra 24. februar).

Samtidig oppfordret jeg til en bevisstgjøring i forhold til forskjellige typer innkalling. Dette har jeg også gjort selv denne uken. Og resultatet ble nok dessverre som forventet: jeg brukte flere kommandoord enn de jeg mener vi har trent inn og jeg var ikke konsekvent. Hvis jeg skal forvente at hunden min alltid skal forstå hva jeg mener må jeg skjerpe meg…

Hvordan gjør jeg så det? Vel det første jeg kan begynne med er å skrive ned det jeg mener vi har trent på. Hvilke kommandoord jeg bruker og hva jeg mener de skal bety. Sånn ble min liste:

  1. HIT (= kom helt bort til meg og sett deg foran meg med ansiktet mot meg. Løp så fort du kan)
  2. PÅ PLASS (= kom inn på min høyre side – gå bak meg og sett deg på min venstre side)
  3. INNTIL (= kom inn på min venstre side – snu og sett deg på min venstre side)
  4. KOM (= kom så går vi/følg etter meg)
  5. JA KOM (= invitasjon til å komme bort til meg for å leke eller bytte bort leken med en godbit)
  6. HER (= kom og hold deg inntil meg en liten stund. F eks hvis det kommer en bil)
  7. FRAM (= gå rolig mot meg til du får en ny beskjed. F. eks stopp, rygg vekk, sitt osv)
  8. KOM HIT!!! (= nå gjør du noe du ikke får lov til. Avslutt og kom hit nå!.)

Så spørs det om hunden har samme oppfatning om hva de enkelte ordene skal bety da… Vel dette er noe vi faktisk har trent inn og som hunden kan forskjell på (det er ikke det samme som at det fungerer overalt og i alle situasjoner…) MEN er jeg flink nok til å holde meg til KUN disse kommandoene?? Det er jeg helt sikkert ikke, men jeg kan jobbe med å forbedre meg! Hvis jeg blir enda mer bevisst og konsekvent gjør jeg det lettere for hunden å forstå hva jeg mener.

Noen av innkallingene er mer moro for hunden enn andre (f eks JA KOM) fordi hunden da har en forventning om lek og moro. Andre innkallinger (f eks HER) gir ikke samme forventning og foregår i litt roligere tempo. Men uansett skal all innkalling belønnes på en eller annen måte. Da vil hunden få en positiv forventning til det å komme bort til eier. Men det er ikke det samme som at hunden kommer hvis den driver med noe spennende… Det fins situasjoner der motivasjonen ligger i noe annet enn å komme til eier. Men akkurat det kan jeg heller skrive om en annen gang 🙂

Det er flere av punktene på min liste som ikke er nødvendig å lære hunden sin (f eks PÅ PLASS, INNTIL, JA KOM, FRAM). Det kan holde lenge med EN innkallingskommando som uansett bare betyr at hunden skal komme til deg, men da er det viktig at kriteriene er like hver gang og at du er konsekvent…

Hundetrening – moro med hinderløype

I går var vi i hallen og trente litt igjen.

Esko går over møne

Siden hinderløype ikke er noe vi har trent så mye på var fokus denne gangen først og fremst å ha det moro samtidig som vi styrket samspillet mellom eier og hund. Planen var også å bygge opp hundens motivasjon for å jobbe seg gjennom en hele løypa med oppmuntring og bakemeldinger underveis, men ellers ingen annen lokking eller belønning med godbit/leke før runden var gjennomført. I denne form for trening får man trent hunden både mentalt og fysisk (balanse, smidighet, styrke, kondisjon). Her handlet det ikke om fart så det hele foregikk i kontrollerte former med tanke på forebygging av skader.

For å gi oss selv noen nye utfordringer satte jeg et konkret mål for Esko og meg. Dette målet var at jeg skulle stå i nærheten av den ene åpningen av en buet tunnel, sende han igjennom, be han om å snu utenfor tunnelen og så gå tilbake til meg igjennom tunnelen igjen. Først plasserte jeg meg nærme utgangen der han skulle snu. På neste forsøk flyttet jeg meg ca midt på tunnelen og på tredje forsøk sto jeg der jeg hadde som mål at jeg skulle stå. Vi nådde både hovedmålet om å ha det moro og det konkrete målet jeg satte for oss.

Esko hopper over hinder

Esko går slalom

Esko på vei ut av tunnelen

Drakamp som belønning

Esko bytter bort leken sin mot en godbit

Tunnelen var ny for Zolan så han startet med kort tunnel og fikk litt ekstra hjelp av eieren sin for å komme i gang.

 

Hundetrening – markere godbit

I går var vi og trente litt lydighet i hallen til den lokale hundeklubben. En av utfordringene Esko fikk var at han skulle bli liggende og markere en godbit selv om jeg gikk i en stor ring rundt ham. Selvfølgelig er markering på kommando (VIS) lært inn på forhånd. Det som var spennende å se var hvordan han kom til å reagere hvis jeg gikk et godt stykke unna/bak ham (det var tross alt en godbit han skulle markere…). Men selv små utfordringer trenger en plan…

Spørsmålene jeg stilte meg selv på forhånd:

  1. Er oppgaven for vanskelig?
  2. Kommer han til å ta godbiten?
  3. Hva gjør jeg hvis han ikke ligger rolig?
  4. Hva gjør jeg hvis han ikke markerer?
  5. Hva gjør jeg hvis han tar godbiten?
  6. Hvor/når belønner jeg?

Jeg bestemte meg for at:

  1. Han burde kunne såpass at dette skulle kunne gå bra, men jeg forventer ikke at han skal utføre den helt “perfekt”
  2. Det tar jeg sjansen på (fordi vi har trent en del på å markere godbit mens jeg har stått nære)
  3. Jeg skulle prøve å gi kommandoen (dekk) på nytt uten å gå bort til ham. Plan B: avbryte og begynne på nytt.
  4. Jeg skulle prøve å gi kommandoen (vis) på nytt uten å gå bort til ham. Plan B: avbryte og begynne på nytt.
  5. Hvis jeg ikke klarer å avverge at han tar godbiten avbryter vi og vi prøver ikke dette flere ganger før vi har trent mer (så han ikke skal få sjansen til å belønne seg selv flere ganger)
  6. Han skal få ta godbiten han markerer på kommandoen “vær så god” (jeg kunne ha valgt å belønne med en annen godbit som var ennå bedre enn den han markerte)

Resultatet ble:

  1. Han klarte oppgaven på første forsøk
  2. Han tok ikke godbiten
  3. Han ble liggende hele tiden
  4. Han løftet hodet et par ganger for å se etter meg, men han markerte på nytt på avstandskommando (vis)
  5. Siden han ikke tok godbiten ble dette ikke aktuelt
  6. Han fikk ta godbiten på kommando da jeg hadde kommet helt bort til ham.

Dette er en øvelse som inneholder en god del selvdisiplin. men den er bygd opp rundt forventning om å få godbiten (eller noe annet som belønning) hvis han utfører oppgaven. Det er ikke fordi hunden ikke “tør” å ta godbiten, men fordi den tidligere har erfart at godbiten “forsvinner” hvis han prøver å ta den. Så dette har ingen verdens ting med “lederskap” å gjøre…

 

Innkalling – del 1

Kanskje ikke så ofte man tenker over det, men det fins mange slags måter å kalle inn hunden sin på. Mange bruker muligens flere innkallingssignaler enn man selv tror. Og hvis man havner i en situasjon der man blir litt stresset prøver man gjerne ut alle de ordene man har lært hunden + en hel haug med andre ord som hunden aldri har lært (kom hit sa jeg!!!, hører du eller???, neimen så hør da!!!). Og jo mer man roper og sintere man blir, jo vanskeligere blir den å få tak i eller den kommer smygende fordi den skjønner at eieren av en eller annen grunn ikke er helt blid…

Kjenner du deg igjen i situasjonen? Det skjer de fleste av oss en gang i blant dette her.

Og er du forresten helt sikker på at hunden faktisk har lært seg innkallingssignalene så godt som du tror? Har dere trent og repetert mye på akkurat det? Er det rettferdig ovenfor hunden å forvente at den skal kunne det hvis den egentlig aldri har fått sjansen til å lære det skikkelig? Bruker alle i familien samme metode/signal for å kalle inn hunden?

Som en bevisstgjøring kan man prøve å se seg selv utenfra en ukes tid og tenke over hvordan man kaller inn hunden (når den skal få noe, den skal komme inn fra hagen, den er løs ute på tur, under lek, under trening osv). Er dere flere i familien kan dere gjerne observere hverandre og diskutere etterpå. Det lærer man mye av (både den som observerer og den som blir observert). Kanskje kan det bidra til at man blir litt mer konsekvent etter hvert?

Det viktigste er at det alltid skal lønne seg for hunden å komme når den blir ropt på. Jo flere innkallinger man får forsterket jo bedre vil innkallingen fungere også i litt mer stressede situasjoner.

Og det er faktisk gøy så lenge man tilpasser vanskelighetsgraden. På dette bildet ser dere Esko i det han fikk innkallingssignalet (fra sitt). Dette er vel det man kan kalle en “flying start”?

 

Lek som motivasjon og belønning

Noen hunder er villige til jobbe mye for å oppnå en økt med favorittleken sin, men hva er det som gjør at en leke blir så motiverende for hunden? Sannsynligvis fordi man har skapt en forventning knyttet til akkurat den leken og at den kun er oppnåelig i treningssituasjoner. Det er eier som har kontroll på leken og den brukes kun som belønning. Når man ikke trener har ikke hunden tilgang til leken.

Hvordan får man til det? Det kommer selvsagt helt an på hvor mye hunden er motivert for å leke, men i utgangspunktet kan man stare med å vekke hundens oppmerksomhet mot leken. Det kan f eks gjøres ved å skape bevegelse i den, klemme på den så den lager lyd (pipeleke) eller kaste den.  Så kan man prøve seg litt fram for å se hva som  motiverer hunden mest (drakamp med eier, løpe og hente en leke som blir kastet eller leke selvstendig med leken).

Siden eier skal ha kontroll på leken må man også lære hunden å gi fra seg leken igjen (å slippe leken). Det kan man gjøre ved å ta frem en godbit (som lukter fristende…) og holde den inntil hundens snute så den får ferten av den. Når hunden gaper opp for å ta godbiten sier du SLIPP og lar den få ta godbiten med en gang. Samtidig fjerner du leken. Når hunden har spist godbiten får den tilbake leken sånn at det å gi fra seg leken ikke skal føles som om den “mister noe”, men heller som at den “får noe mer” (den får jo både en godbit + beholde leken). Etter hvert som hunden lærer seg ordet SLIPP kommer godbiten som en belønning for å utføre kommandoen. Ta noen korte økter med lek, slipp, lek osv. Det kan være lurt å ha hunden i bånd i starten på innlæring av SLIPP. Det er ikke så lurt hvis den stikker unna og belønner seg selv med å fortsette leken. Husk at dette skal føles positivt for hunden sånn at den senere får lyst til å komme bort til deg og gi fra seg leken.

Når hunden har fått opp interessen for leken og den har lært seg å slippe kan man begynne å be hunden om å gjøre noe før den får tilbake leken (den må altså begynne å gjøre seg “fortjent” til å få leken). Enkle kommandoer som hunden kan fra før i starten. Det er viktig å ikke be hunden jobbe mer enn at den fortsatt er motivert når belønningen kommer. Ellers kan den fort miste interessen for leken. Lekeøktene bør heller ikke være lengre enn at hunden fortsatt er “hissig” på leken når den byttes bort igjen.

På bildene her var Esko og jeg ute for å trene på å leke i forstyrrende miljø. Det er også noe som må trenes på. Det at hunden vil leke hjemme er ikke det samme som at den vil leke når den er påvirket av omgivelser osv. Først tok vi en drakamp og så fikk han leke litt med leken på egenhånd. På det siste bildet signaliserte han at han begynte å miste interessen og da var det på tide å bytte bort leken med en godbit. Deretter startet jeg på nytt med å få oppmerksomheten rettet mot leken igjen.

Innkallingstrening (video)

Noe av det aller viktigste vi kan lære hundene våre er å komme når vi roper på dem. Det er mange måter å kalle inn hunden på, men det er veldig greit å ha ET SIGNAL som betyr KOM HELT BORT TIL MEG. Jo flere erfaringer hunden får med trening der den kan løpe bort til deg og FÅ BELØNNING UTEN Å MISTE FRIHETEN jo større sjanse er det for at hunden blir lett å kalle inn ellers også. Men selv om hunden har en bra innkalling er det ikke sikkert at det virker i alle situasjoner. Hvis hunden f eks er i jaktmodus kan det være vanskelig å trenge inn i “bobla” den befinner seg i.

Videoen under viser Esko i innkalling fra sitt og bli. For at vi skulle få trent med god avstand uten at han var løs brukte jeg to sporliner som jeg skjøtet sammen. Da fikk han stor bevegelsesradius samtidig som sporlina fungerte som en sikkerhet dersom et rådyr eller en elg skulle dukke opp.

MVI_0450