Innkalling – del 3

Tidligere har jeg skrevet litt om forskjellige måter å kalle inn hunden på og om det å være konsekvent i bruken av de forskjellige innkallingskommandoene.

I del 2 skrev jeg at all innkalling bør belønnes på en eller annen måte sånn at hunden får en positiv forventning til det å komme bort til eier, MEN at det ikke er det samme som at hunden kommer hvis den driver med noe spennende. Det vil alltid kunne dukke opp situasjoner som motiverer hunden mer enn det å komme når den blir kalt inn. Derfor er det å få hunden til å avbryte noe den driver med også noe man bør trene på!

Hvis man BÅDE trener på å bryte annen adferd OG øker hundens motivasjon for å komme bort til eier øker også sjansene for at hunden etter hvert velger å komme på innkalling. For det er ikke til å komme bort fra at hvis hunden er løs og utenfor din rekkevidde er du avhengig av at den VELGER å komme til deg. Men for at den skal kunne ta det “rette valget” må den få en sjanse til å lære seg hva som forventes av den. Det er derfor man må trene! Noen virker til å ha den oppfatningen at hunden er født ferdig opplært og at den bare er “sta” dersom den ikke gjør akkurat det man ber den om. I enkelte innkallingssituasjoner kan det komme inn et snev av panikk hos eier og det kan også påvirke hunden. Hvis man trener inn og vedlikeholder en innkallingskommando vil det bli enklere for både hunden og eieren i de situasjonene der det virkelig er viktig at hunden kommer når den blir ropt på.

Jeg har også lagt merke til at det er enkelte som mener at det å bryte uønsket adferd er “selve kjernen” i en innkalling. Det er selvsagt riktig HVIS man forutsetter at huden BARE blir kalt inn når/hvis den bedriver uønsket adferd. Hvis en hund kalles inn fra “SITT/BLI” bedriver den jo ikke uønsket adferd… Det fins noen hunder som har oppmerksomheten rettet mot den som kaller inn, men som likevel ikke kommer helt bort. De stopper kanskje akkurat så langt unna at man ikke kan få tak i dem. Da har man en helt annen problemstilling og derfor et annet fokus i treningen.

Bare så det er sagt: disse innleggene er på ingen måte ment som et kurs i innkalling. Har du en valp/hund som trenger å lære helt grunnleggende innkalling (eller du selv ikke vet hvordan du skal lære hunden det) vil jeg anbefale at du går et kurs med den. Men hvis du bare trenger litt motivasjon til å komme i gang med treningen skal du få noen enkle tips.

Jeg velger å se på innkalling som en øvelse som kan deles opp i flere momenter. Alle momentene bør trenes inn for seg og etter hvert settes sammen. Hvis vi forutsetter at hunden ikke er under en annen kommando og at øvelsen skal avsluttes med at hunden kommer bort til eier (uten “krav” til at hunden skal plassere seg på en spesiell måte, avslutte med å sette seg eller lignende) kan man for eksempel dele opp i følgende momenter:

  1. Hunden skal avbryte det den driver med. TIPS: tren på situasjoner der hunden f eks er opptatt med å lukte/se på noe spennende. Lag en lyd eller bevegelse for å få hundens oppmerksomhet. Belønn med en gang den bryter det den var opptatt med. Belønningen kan f eks være at du roser hunden, kaster en leke eller en godbit. Hunden skal altså belønnes i det den vender oppmerksomheten vekk fra det den drev med.
  2. Hunden skal bevege seg direkte til den som kaller inn uten å la seg distrahere på veien inn. TIPS: start med å kalle inn hunden når den er i nærheten av deg og øk avstanden etter hvert. Legg på innkallingssignalet i det hunden er på vei mot deg.
  3. Hunden skal komme helt bort til den som kaller inn. TIPS: belønn alltid når hunden er helt inntil deg. Hvis du bruker lek som belønning kan det være fordel å ha en leke som du kan holde fast sånn at dere kan leke sammen mens hunden er hos deg. Ikke la den ta med leken vekk fra deg, men bytt bort leken (f eks mot en godbit) etter en stund.

Tenk over hva som er utfordringen for deg og din hund så kan du prioritere å trene mest på akkurat det 🙂

Innkalling – del 2

Forrige fredag skrev jeg litt om det å tenke over hvor mange forskjellige måter man egentlig kaller inn hunden sin på og om det er rettferdig ovenfor hunden å forvente at den skal forstå noe den kanskje ikke har lært godt nok (se Innkalling – del 1 fra 24. februar).

Samtidig oppfordret jeg til en bevisstgjøring i forhold til forskjellige typer innkalling. Dette har jeg også gjort selv denne uken. Og resultatet ble nok dessverre som forventet: jeg brukte flere kommandoord enn de jeg mener vi har trent inn og jeg var ikke konsekvent. Hvis jeg skal forvente at hunden min alltid skal forstå hva jeg mener må jeg skjerpe meg…

Hvordan gjør jeg så det? Vel det første jeg kan begynne med er å skrive ned det jeg mener vi har trent på. Hvilke kommandoord jeg bruker og hva jeg mener de skal bety. Sånn ble min liste:

  1. HIT (= kom helt bort til meg og sett deg foran meg med ansiktet mot meg. Løp så fort du kan)
  2. PÅ PLASS (= kom inn på min høyre side – gå bak meg og sett deg på min venstre side)
  3. INNTIL (= kom inn på min venstre side – snu og sett deg på min venstre side)
  4. KOM (= kom så går vi/følg etter meg)
  5. JA KOM (= invitasjon til å komme bort til meg for å leke eller bytte bort leken med en godbit)
  6. HER (= kom og hold deg inntil meg en liten stund. F eks hvis det kommer en bil)
  7. FRAM (= gå rolig mot meg til du får en ny beskjed. F. eks stopp, rygg vekk, sitt osv)
  8. KOM HIT!!! (= nå gjør du noe du ikke får lov til. Avslutt og kom hit nå!.)

Så spørs det om hunden har samme oppfatning om hva de enkelte ordene skal bety da… Vel dette er noe vi faktisk har trent inn og som hunden kan forskjell på (det er ikke det samme som at det fungerer overalt og i alle situasjoner…) MEN er jeg flink nok til å holde meg til KUN disse kommandoene?? Det er jeg helt sikkert ikke, men jeg kan jobbe med å forbedre meg! Hvis jeg blir enda mer bevisst og konsekvent gjør jeg det lettere for hunden å forstå hva jeg mener.

Noen av innkallingene er mer moro for hunden enn andre (f eks JA KOM) fordi hunden da har en forventning om lek og moro. Andre innkallinger (f eks HER) gir ikke samme forventning og foregår i litt roligere tempo. Men uansett skal all innkalling belønnes på en eller annen måte. Da vil hunden få en positiv forventning til det å komme bort til eier. Men det er ikke det samme som at hunden kommer hvis den driver med noe spennende… Det fins situasjoner der motivasjonen ligger i noe annet enn å komme til eier. Men akkurat det kan jeg heller skrive om en annen gang 🙂

Det er flere av punktene på min liste som ikke er nødvendig å lære hunden sin (f eks PÅ PLASS, INNTIL, JA KOM, FRAM). Det kan holde lenge med EN innkallingskommando som uansett bare betyr at hunden skal komme til deg, men da er det viktig at kriteriene er like hver gang og at du er konsekvent…

Innkalling – del 1

Kanskje ikke så ofte man tenker over det, men det fins mange slags måter å kalle inn hunden sin på. Mange bruker muligens flere innkallingssignaler enn man selv tror. Og hvis man havner i en situasjon der man blir litt stresset prøver man gjerne ut alle de ordene man har lært hunden + en hel haug med andre ord som hunden aldri har lært (kom hit sa jeg!!!, hører du eller???, neimen så hør da!!!). Og jo mer man roper og sintere man blir, jo vanskeligere blir den å få tak i eller den kommer smygende fordi den skjønner at eieren av en eller annen grunn ikke er helt blid…

Kjenner du deg igjen i situasjonen? Det skjer de fleste av oss en gang i blant dette her.

Og er du forresten helt sikker på at hunden faktisk har lært seg innkallingssignalene så godt som du tror? Har dere trent og repetert mye på akkurat det? Er det rettferdig ovenfor hunden å forvente at den skal kunne det hvis den egentlig aldri har fått sjansen til å lære det skikkelig? Bruker alle i familien samme metode/signal for å kalle inn hunden?

Som en bevisstgjøring kan man prøve å se seg selv utenfra en ukes tid og tenke over hvordan man kaller inn hunden (når den skal få noe, den skal komme inn fra hagen, den er løs ute på tur, under lek, under trening osv). Er dere flere i familien kan dere gjerne observere hverandre og diskutere etterpå. Det lærer man mye av (både den som observerer og den som blir observert). Kanskje kan det bidra til at man blir litt mer konsekvent etter hvert?

Det viktigste er at det alltid skal lønne seg for hunden å komme når den blir ropt på. Jo flere innkallinger man får forsterket jo bedre vil innkallingen fungere også i litt mer stressede situasjoner.

Og det er faktisk gøy så lenge man tilpasser vanskelighetsgraden. På dette bildet ser dere Esko i det han fikk innkallingssignalet (fra sitt). Dette er vel det man kan kalle en “flying start”?