Problemadferd – del 1

Hva menes egentlig med problemadferd?
Det kan være mange måter å definere begrepet problemadferd på, men ordet i seg selv forteller oss jo i hvert fall at det er en adferd som på en eller annen måte betraktes som problematisk. Som regel tenker vi på at det er hunden som oppfører seg på en uønsket måte, men det kan jo likegodt være eieren (eller andre…). Men jeg skal ta utgangspunkt i at det er hundens problemadferd her. Det kan godt hende at adferden er helt naturlig for hunden, men likevel oppfattes som et problem.

For å forklare det litt nærmere deler jeg det opp i fem deler:
1. Adferd som IKKE LIKES
Det kan være at hunden gjør noe som eieren syns er ekkelt (f.eks spise hestemøkk) eller at den har en litt irriterende uvane. Ikke så veldig alvorlig, men nok til at eieren ser på det som et problem.
2. Adferd som MÅ ENDRES eller REDUSERES
Det kan være at hunden gjør noe som skaper problemer for eier og/eller andre (f eks intens og langvarig bjeffing) og at det må gjøres noe med det for at hus-/nabofreden skal opprettholdes.
3. Adferd som MÅ HINDRES.
Det kan være mer alvorlig (f eks at hunden tygger på strømførende ledninger, stikker av eller angriper noen)
4. Adferd som ENNÅ IKKE OPPFATTES SOM ET PROBLEM
Det kan være at hunden gjør noe som egentlig ikke ses på som et problem av eier, men som kan utvikle seg til å bli det etter hvert (f eks at hunden gjeter biler med blikket og at det utvikler seg til at den kaster seg mot eller løper etter biler)
5. Adferd som er TEGN PÅ AT HUNDEN HAR ET PROBLEM  men som EIER IKKE OPPFATTER SOM ET PROBLEM.
Det kan være at hunden aktiviserer seg selv pga understimulering eller stress (f eks at den blir besatt av å jage halen sin) eller det kan være tegn på at hunden har en fysisk plage (f eks at den “aker” seg langs bakken. Det kan se veldig artig ut, men hvis man vet at det kan bety at hunden plages med tette analkjertler blir det kanskje mer tragisk enn moro…)

Uansett så påvirkes både hunden, eieren og omgivelsene av ALLES ADFERD (ikke bare hundens…)

I del 2 skal jeg skrive om HVORDAN MAN KAN FORHOLDE SEG TIL PROBLEMADFERD

Voksne hunder som vil ut om natta

Har du opplevd å bli vekket av at hunden din har virket helt desperat på å komme seg ut midt på natta? Stuptrøtt brutt deg ut av senga og fomlet deg frem til utgangsdøra for å komme den trengende hunden til unsetning? Og så viser det seg at din firbeinte venn slett ikke trengte å tømme verken blæra eller tarmen…
Har det skjedd flere ganger?
Nesten hver natt sier du?
Slitsomt?

Her skal du få noen tips av meg til hvordan du kan snu
denne trenden.

Det første jeg ville tenkt over er om hunden er frisk.
Dette for å utelukke at den f eks har en uoppdaget urinveisinfeksjon (da kan hunden føle det som om den må tisse selv om blæra er nesten tom)
Hvis du observerer hunden din i løpet av dagen vil du se om den
tisser oftere en vanlig eller om den f eks er løs i magen.

Hvis den ikke viser tegn til at noe er galt går tankene til at dette har blitt (eller er på vei til å bli) en UVANE. Det neste spørsmålet er da HVORFOR den vil ut (eller i hvert fall ha deg ut av senga)?
Sannsynligvis er svaret da at den vil at DET SKAL SKJE NOE!
(det kan være at den vil ha oppmerksomhet, at den vil leke eller at den vil utforske noe)

Mitt forslag er å “angripe” denne problemstillingen fra to kanter.
1. Det som skjer på DAG/KVELDSTID
– aktivisere hunden nok i løpet av den “våkne delen” av døgnet
– la alt som skjer før sengetid (mentale oppgaver, lufting) være i et mest mulig rolig tempo
(dvs ikke heftig lek eller andre aktiviteter som stresser opp hunden. La den gjerne bruke luktesansen)

2. Det som skjer om NATTA
(jeg ville uansett de første gangene latt hunden få sjansen til å komme seg ut i tilfelle den faktisk   hadde et “nødvendige ærend”)
– ikke gi hunden oppmerksomhet! Du skal være KJEDELIG om natta.
– prat minst mulig! Lavt tempo når du snakker og beveger deg.
– sett på hunden bånd så du har kontroll på hva den gjør
– la den komme seg til nærmeste plass den evt kan tisse/gjøre fra seg. Hvis hunden faktisk måtte ut lar du den gjøre det den skal og tar den med rett inn etterpå. Hvis den ikke gjør tegn til at den måtte ut tar du den bare rolig med deg inn igjen ganske raskt. Ingen lang luktesermoni eller lignenede.
– gå og legg deg igjen straks dere kommer inn igjen.

De fleste hunder vil fatte poenget ganske raskt, men det kan hende at du må gjenta dette flere ganger og “trappe ned” uvanen.
Neste steg kan f eks være at du står opp, går en tur på badet og tilbake og legger deg UTEN å gi hunden OPPMERKSOMHET. Hvis hunden da slutter å vise tegn til at den vil ut kan du begynne å AVVISE den mens du ligger i senga (snu deg bort).
Noen hunder kan bli frustrerte i starten og det kan generere annen uønsket adferd, men hvis du klarer å forholde deg rolig roer som regel hunden seg raskere igjen den også.
Hunder som ikke får brukt seg nok (fysisk og mentalt) kan begynne med destruktiv adferd når de kjeder seg. Derfor kan aktivisering på dag/kveldstid også virke positivt på natta.

Dette er, som med alt annet, ingen oppskrift som passer for alle, men kanskje det kan hjelpe akkurat deg og din hund?

Og for ordensskyld så snakker vi her om voksne hunder som normalt ikke har problemer med å holde seg gjennom natta. Med valper er det noe helt annet selvsagt, men det er samme prinsipp når det gjelder å forebygge unødvendig aktivitet om natta…

#hund #hunder #problemadferd

Hunder som ikke vil spise

Gang på gang har jeg vært vitne til at hundeeiere, som deler sin bekymring for at hundene deres ikke vil spise, blir sett på som lett bytte for ivrige hundematselgere.
Helt ukritisk nærmest dytter selgeren sine varer på den stakkars hundeeieren. Selvfølgelig er det tilfeldigvis sånn at selgeren aldri har hørt om noen hunder som ikke elsker akkurat det fóret han/hun anbefaler. Og er du en ansvarsfull hundeeier så vil du jo gjøre alt for at hunden din skal spise og ha det bra – ikke sant?
Sjelden har jeg hørt selgeren stille behovsavdekkende spørsmål rundt den omtalte hundens manglende matlyst… Det kan hende det hjelper å prøve et annet fór, men det kan også hende at det ligger helt andre årsaker bak manglende lyst til å spise.
Det er en del du som hundeier kan tenke over og prøve ut selv. Derfor skal jeg skrive litt om akkurat dette her i bloggen min.

Det første spørsmålet jeg ville stilt meg selv er om hunden plutselig har sluttet å spise eller om den alltid eller periodevis har spist dårlig…

Hvis vi begynner helt grunnleggende så har vi to punkter i denne saken:
1. DET SOM SKAL SPISES (altså maten)
2. DEN SOM SKAL SPISE DET (hunden)

La oss se litt nærmere på de to punktene.
1. MATEN:
– er det nytt/annet fór enn hunden vanligvis får (vet ikke om den liker det)?
– er kvaliteten på maten ok?
– er maten frisk (altså ikke muggen, sur eller ødelagt)?
– kan det ha kommet noe annet i/på maten som gjør at den lukter vondt (såpe, krydder)?
– kan det være noe med det maten skal spises av (matkoppen)?
– kan det være noe i omgivelsene der hunden får maten sin (lyder, lukter, glatt gulv)?

2. HUNDEN:
– er hunden frisk (virker den ellers i form, oppkast, løs mage)? Oppsøk dyrlege ved tvil!
– kan den ha problemer i munnen (satt noe fast i tennene, tannverk)?
– kan matlysten være påvirket av hormoner (kan påvirke både tisper og hanner)?
– er det flere hunder tilstede når hunden får mat (må den konkurrere om maten)?
– får hunden matro?
– kan det ha noe med matadferd å gjøre (hunder vil gjerne jobbe litt for maten)?
– kan det ha noe med aktivitetsnivået og/eller årstid å gjøre (behov for energi)?
– er hunden i “passe hold” (eller for tynn/tykk)?
– har den tilgang på mat hele tiden (blir den lei)?
– får den mye å spise mellom måltidene (griseører, dentastix osv)?
– får hunden rett og slett mye mer mat enn den trenger?
– vil hunden ha godbiter?

Nå har du fått noe å tenke på…
Dersom en hund (som normalt spiser godt) plutselig slutter å spise ville jeg lett etter årsaker umiddelbart og dersom jeg ikke hadde funnet noen logisk forklaring ville jeg ha oppsøkt dyrlegen.

Ellers ville jeg prøvd meg litt frem. La hunden få “streve” litt for maten…
Prøv om den spiser hvis den får maten som belønning for å jobbe litt (la den gjøre noen triks, la den måtte lete litt etter maten osv).
Prøv også å snu på det ved å legge noen godbiter i matskåla uten at hunden må jobbe for de. Spiser den godbitene da? Eller går den bare bort å lukter og trekker seg tilbake?

Dette innlegget er på ingen måte ment som noen fasit på hvorfor hunden ikke vil spise og det er heller ingen oppskrift på hvordan du kan få den til spise…
… men kanskje det har gitt deg noen ideer du kan bruke som utgangspunkt?

Så spørs det jo også hvor mye du vil “skjemme” bort hunden… ellers er det jo ofte sånn at hundene begynner å spise hvis de får en liten smakebit av noe spennende oppå maten sin.

Hundeadferd – han er så søt når han sover…

Hunder er vakre 🙂 … men noen ganger kan de være alt annet enn de små søte skapningene man trodde man skaffet seg…

De er styrt av instinkter og har mye naturlig adferd som kan skape hodebry for eieren.
Noen biter, noen bjeffer, noen stikker av, noen gjeter biler, noen stjeler mat, noen utagerer, noen ødelegger møbler osv.
Når hundens oppførsel av og til blir litt i overkant av hva man kan takle og man sant og si føler seg litt oppgitt (ja det ER lov å bli litt frustrert…) da er det jammen meg godt at de sover søtt innimellom så man kan nyte synet av den vakre skapningen som bare oppfører seg sånn som hunder normalt kan gjøre, men som likevel er din mest lojale og trofaste venn.

En annen vakker vinterdag skal jeg skrive om PROBLEMADFERD her i bloggen min.